Banklovkommisjonen

Oppnevnt av Finansdepartementet i 1990 for å foreta en fullstendig modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen og regelverket på forsikringsområdet

Kommisjonens arbeidsform

Banklovkommisjonen er et utvalg bestående av representanter fra ulike interesseorganisasjoner, myndigheter og private selskap, samt representanter med generell innsikt, kunnskap og erfaring på finansområdet. Oppnevning av medlemmer i Banklovkommisjonen er personlig, men som regel har endring i arbeidssted også medført at medlemmet har blitt erstattet med en ny representant med samme arbeidsgiver og -felt.  Banklovkommisjonen har gjennom årene bestått av om lag 20 medlemmer, se oversikt over nåværende og tidligere medlemmer av Banklovkommisjonen her.

I det opprinnelige mandatet fra Finansdepartementet var det forutsatt at Banklovkommisjonen kunne opprette undergrupper og innhente utredninger. En del av Banklovkommisjonens utredningsarbeid har i de senere år vært av forholdsvis teknisk og komplisert art. Dette har medført at Banklovkommisjonen de siste 15 årene i stor grad har benyttet seg av underliggende arbeidsgrupper («Think Tanks»). Sammensetningen av disse har variert basert på hvilket utredningsarbeid som skulle gjennomføres, og gjennom årene har det blitt nedsatt ca. 10-15 av slike underliggende arbeidsgrupper. Dette har også medført at hyppigheten på møter i Banklovkommisjonen kunne reduseres noe, og at sekretariatet har fått mulighet til å teste lovutkast mv. på grupper av mennesker med særlig kunnskap og erfaring på de aktuelle rettsområdene. I mandatet var det også forutsatt at Banklovkommisjonen kunne suppleres med deltakere for å bistå kommisjonens medlemmer ved drøftelsen av enkelte spørsmål. Dette ble særlig benyttet i forbindelse med det omfattende utredningsarbeidet med tilpasningen av pensjonslovene til folketrygdreformen hvor en del personer ble spesialoppnevnt til å delta i Banklovkommisjonen under dette arbeidet.

Utredningsarbeidet har i alle år blitt utført av Banklovkommisjonens sekretariat sammen med Banklovkommisjonens leder, Erling Selvig. Lovutkast og utkast til alminnelige og spesielle motiver har deretter blitt sendt ut til Banklovkommisjonens medlemmer og drøftet og diskutert under regelmessige møter i Banklovkommisjonen. Det er vanskelig å anslå eksakt hvor mange møter som har blitt avholdt i Banklovkommisjonen, men et snitt på ca. 10 møter i året kan legges til grunn før de underliggende arbeidsgrupper ble tatt i bruk i større grad. Deretter er en rimelig antakelse ca. 6-7 møter i året i Banklovkommisjonen og 6-7 møter i året i de respektive arbeidsgruppene.

Banklovkommisjonen har i snitt avgitt i 1-2 utredninger i året. Dette har vært mulig ved at arbeidet i sekretariatet i stor grad har vært delt mellom utredningsarbeid på bank- og forsikringsområdet. Slik sett har det gjennom årene stort sett foregått parallelle og overlappende utredningsarbeid. Alle av Banklovkommisjonens utredninger omfatter utkast til ny eller revidert lovgivning. Totalt sett er det foreslått over 1500 nye og endrede lovbestemmelser, samt en del nye og endrede forskriftsbestemmelser, fordelt over utredninger på totalt over 6000 sider. Ved siden av en rekke mer avgrensede lovarbeid som har medført viktige suppleringer eller endringer av gjeldende norsk finanslovgivning, og som i flere tilfeller har blitt innlemmet i de større og mer konsoliderte lovprosjektene til Banklovkommisjonen (først og fremst forsikringsvirksomhetsloven av 2005 og finansforetaksloven av 2015), er de viktigste lovarbeid som Banklovkommisjonen har gjennomført og som har blitt vedtatt som lov, følgende:

  • Banksikringsloven av 6. desember 1996 nr. 75 (nå videreført i finansforetaksloven)
  • Finansavtaleloven av 25. juni 1999 nr. 46
  • Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) av 21. desember 2005 nr. 124
  • Forsikringsvirksomhetsloven av 10. juni 2005 nr. 44
  • Tjenestepensjonsloven av 13. desember 2013 nr. 106
  • Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) av 10. april 2015 nr. 17