NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv. (Utredning nr. 22) ble avgitt til Finansdepartementet 9. januar 2009.

Utredningen omfattet utkast til endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Lovutkastet gjelder først og fremst for sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, dvs. gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak av låntakere (kredittforeninger). Lovutkastet ble foreslått inntatt i nye kapitler 2b til 2d i finansieringsvirksomhetsloven.

Den første delen (utkastet kapittel 2b) omfattet hovedregler om de ulike kapitalformer i finansinstitusjoner, og utkast til et modernisert regelverk om egenkapitalbevis utstedt av sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Formålet med utkastet til ny lovgivning om egenkapitalbevis var først og fremst å gi finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form tilgang til et egenkapitalinstrument som markedsmessig i hovedsak kan sidestilles med aksjer.

Det ble samtidig fremlagt forslag til ny lovgivning om struktur- og foretaksendringer i finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, dvs. transaksjoner som gjelder sammenslåing, deling, virksomhetsoverdragelse, avvikling og omdanning av slike institusjoner (utkastet kapittel 2c). Denne del av lovutkastet var forutsatt å erstatte reglene om omdanning i daværende finansieringsvirksomhetslov §§ 2-18 til 2-24, men omhandlet for øvrig først og fremst selskapsrettslige spørsmål som ikke var regulert i gjeldende finanslovgivning. En sentral føring i Finansdepartementets oppdrag til Banklovkommisjonen var at lovutkastet skulle legge til rette for at tradisjonell sparebank og eierandelskapitalbank ble videreført som hovedmodeller i sparebanksektoren. Banklovkommisjonen var derfor bedt om også å vurdere de konsesjonsspørsmål som oppstår ved omdanning av sparebank til bank i aksjeselskaps form, og særskilt hvilken adgang departementet har og bør ha til å avslå søknad om slik omdanning. Banklovkommisjonen frarådde at slike spørsmål ble detaljregulert i lovgivningen. Banklovkommisjonen la til grunn at dette fortsatt burde avgjøres av konsesjonsmyndigheten ved en samlet vurdering i det enkelte tilfellet, og at omdanning fortsatt burde være et realistisk alternativ for en sparebank med et konkretisert behov for å skaffe egenkapital fra aksjemarkedet eller for strukturell tilpasning til utviklingen i finansmarkedet.

Den tredje delen (utkastet kapittel 2d) omfattet forslag til ny lovgivning om finans- og sparebankstiftelser som opprettes i forbindelse med slike struktur- og foretaksendringer, og som skal være eier av egenkapitalbevis og i tilfelle aksjer som utstedes som ledd i slike transaksjoner. Daværende finansieringsvirksomhetslov §§ 2-18 til 2-24 inneholdt en del regler om stiftelser som opprettes ved omdanning til institusjon i aksjeselskaps form, men utover dette inneholdt ikke gjeldende lovgivning bestemmelser om finans- og sparebankstiftelser.
Banklovkommisjonens forslag var enstemmig, men utredningen inneholdt enkelte særmerknader.

Reglene må for øvrig sees i sammenheng med Banklovkommisjonens Utredning nr. 24 (NOU 2011: 8) som endte i finansforetaksloven av 2015, hvor finansieringsvirksomhetslovens ble opphevet, som følge av at reglene der i stor grad ble videreført i den nye loven.

En oversikt over utredningen er også gitt i Utredning nr. 24 (NOU 2011: 8 Bind A avsnitt 3.8).