NOU 2011: 8 Ny finanslovgivning (Utredning nr. 24) ble avgitt til Finansdepartementet 27. mai 2011.

Utredningen omfattet utkast til ny konsolidert lovgivning om finansforetak og finanskonsern. Lovutkastet skulle imøtekomme behovet for modernisering og samordning av hovedlinjene i den offentligrettslige regulering av finansforetak og styringen av strukturforhold i finansnæringen. Forslaget var også i samsvar med de krav som følger av EØS-avtalen og EUs finanslovgivning.

Lovutkastet omhandlet myndighetskravene til organisering, styringssystemer og soliditet i finansforetak, og var i store deler utformet som fellesregler for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak. Det var dessuten lagt stor vekt på å fastlegge de praktisk viktige rammer for virksomhet som drives av ulike finansforetak innenfor finanskonsern og andre konsernlignende samarbeidsgrupper undergitt felles ledelse.

Banklovkommisjonens prinsipielle vurderinger fremgår av utredningen Bind B kapittel 7. Lovutkastet var utformet i samsvar med norsk lovtradisjon og med utgangspunkt i prinsipper forankret i gjeldende lovverk. Lovgivning som nylig var vedtatt av Stortinget på finansområdet ble videreført, men generelt var utkastet resultatet av en grundig gjennomgang og vurdering av gjeldende lov- og forskriftsverk med konsesjonspraksis og av utviklingen i EU/EØS av enhetlig regelverk på finansområdene, særlig direktivene om kredittinstitusjoner og forsikringsforetak. Relevante deler av det nye forsikringsdirektivet og soliditetskravene der ble også foreslått gjennomført i lovutkastet. Lovutkastet var redaksjonelt utformet som et oversiktlig og robust rammeverk for finansområdet, med et systematisk opplegg som la til rette også for innarbeiding av fremtidig lovgivning.

Banklovkommisjonens utkast til ny konsolidert finanslovgivning var ment å avløse store deler av gjeldende lovgivning på finansområdet. Dette gjaldt først og fremst begge banklovene fra 1961 og banksikringsloven fra 1996, samt finansierings- og forsikringsvirksomhetslovenes regler om institusjonelle forhold. Det ble ikke foreslått endringer i særlige virksomhetsregler for ulike typer av forsikrings- og finansieringsvirksomhet
En første hoveddel i lovutkastet var konsesjonssystemet, som er myndighetenes styringsverktøy ved reguleringen av strukturforholdene på finansområdet. Det ble utformet fellesregler om konsesjoner til ulike typer av finansforetak og finanskonsern som ville innebære vesentlig forenkling av gjeldende lovregler. Det ble også foreslått regler om anvendelsen av norsk lovgivning på norske finansforetaks virksomhet i utlandet og på utenlandske finansforetaks virksomhet her i riket.

Den andre hoveddelen inneholdt de foretaksrettslige rammebetingelser for finansforetak med reglene om styrende organer, egenkapital og andre kapitalformer, og om sammenslåing og deling av finansforetak. Det ble lagt vekt på at rammebetingelsene ikke skulle variere med finansforetakenes foretaksform, og det ble foreslått at store deler av aksjelovgivningen skulle gjelde for sparebanker og andre finansforetak som ikke har aksjeselskap form. Dette var en utbygging av regelverket i finansieringsvirksomhetsloven kapitlene 2b til 2d vedtatt i 2009, jf. Banklovkommisjonens Utredning nr. 22 (NOU 2009: 2 Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv.)

Den tredje del av lovutkastet fremstod som sentral i lovarbeidet og omhandlet de overordnete krav til finansforetakenes organisering og drift av sin virksomhet og til soliditet og ansvarlig kapital i finansforetak:
– For det første, med utgangspunkt i nye bestemmelser i kredittinstitusjons- og forsikringsdirektivene ble det foreslått lovfesting av utførlige regler om de fleste forhold som var omfattet av krav til god virksomhetsstyring, herunder administrative systemer for styring, overvåkning og intern kontroll av finansforetakets samlede virksomhet. Dette omfattet også forhold som var viktige for kundegrupper og det alminnelige tillitsforhold mellom finansforetak og dets kunder: 1) finansforetakenes kundebehandling, særlig rådgivnings og veiledningsvirksomheten, 2) finansforetakenes taushetsplikt ved behandling av kundeopplysninger, og 3) effektivklagenemndsbehandling av tvister i kundeforhold.

– For det annet, det ble foreslått lovregler som konkretiserte de alminnelige krav til soliditet og ansvarlig kapital i finansforetak. Dette omfattet krav til egenkapital, likviditet og stabil finansiering av foretakenes utlån, samt mer utførlige regler om sammensetning og omfang av kravene til ansvarlig kapital for de ulike typer av finansforetak, basert på kravene i de ulike EU-/EØS-direktivene. Dette omfattet også hovedpunktene i de skjerpede kapitalkravene i det nye ventede forsikringsdirektivet («Solvency II»).

– For det tredje ble det foreslått påbygging av reglene om virksomheten i finanskonsern. Dette omfattet nye regler om morselskapets ansvar for gjennomføringen kravene til god virksomhetsstyring for ulike finansforetak som inngår i finanskonsern, og om taushetsplikt og begrenset utveksling av kundeopplysninger mellom konsernforetak, samt videreføring av gjeldende regler om konserninterne transaksjoner og anvendelse av soliditetskrav på konsernbasis.

Lovutkastets fjerde del videreførte reglene om sikringsordninger og soliditetssvikt i banksikringsloven av 1996. Det er var der bare foretatt rent redaksjonelle og lovtekniske endringer. I den anledning ble det vist til at Banklovkommisjonen var gitt eget oppdrag fra Finansdepartementet om gjennomgang, og i tilfelle revisjon, av banksikringslovens regler om innskuddsgarantier og håndteringen av finansforetak i krise. Det vises her til Banklovkommisjonens Utredning nr. 30 (NOU 2016: xx Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren). Utredning av behovet for regler om krisehåndtering i forsikrings- og pensjonssektoren er planlagt, er planlagt sluttført første halvår 2017.