NOU 2013: 3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III (Utredning nr. 27) ble avgitt til Finansdepartementet 7. januar 2013.

Utredningen gjaldt forholdet mellom den nye tjenestepensjonsloven og eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og hvilke virkninger tjenestepensjonsloven skulle gis i forhold til opptjent pensjon og ny pensjonsopptjening i eksisterende pensjonsordninger.

Lovutkastet i utredningen la opp til en fleksibel overgangsordning for eksisterende pensjonsordninger. Hovedopplegget var at videre pensjonsopptjening for medlemmene ble basert på ny pensjonsplan i henhold til reglene i tjenestepensjonsloven, og at allerede opptjent årlig pensjon ble videreført innenfor pensjonsordningen uten at det ble utstedt fripoliser. Foretakene skulle ha en frist på tre år etter tjenestepensjonslovens ikrafttredelse til å tilpasse pensjonsplanen, og for arbeidstakere med få år igjen til uttak av alderspensjon ble det foreslått særskilte overgangsregler. Utredningen inneholdt også egne regler for fripoliser utstedt før tjenestepensjonsloven trådte i kraft og for rett til pensjon under utbetaling.

Lovutkastets overgangsordning var ikke forutsatt å medføre noen innskrenkninger i pensjonsrettigheter som var opptjent før tjenestepensjonsloven var trådt i kraft. Disse pensjonsrettighetene var forutsatt å være vernet av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. I utkastet til overgangsregler ble det skilt klart mellom tidligere og ny pensjonsopptjening.

Ved utarbeidelsen av overgangsordningen la Banklovkommisjonen vekt på at ny pensjonsopptjening skulle skje etter regler tilpasset folketrygdreformen uten inngrep i allerede opptjent pensjon, samt at fortsatt akkumulering av avkastnings- og levealdersrisiko i pensjonsinnretningene måtte forhindres, noe som også ville bidra til å dempe virkningene for norske pensjonsinnretninger når et nytt og strengere kapitalkravsregime var forutsatt – på det tidspunktet – å bli gjennomført i løpet av noen år.