NOU 2013: 12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger (Utredning nr. 28) ble avgitt til Finansdepartementet 4. desember 2013.

Utredningen inneholdt lovutkast til skattegunstige uførepensjonsordninger i arbeidsforhold i privat sektor, og var tilpasset hovedprinsippene i ny uføretrygd i folketrygden som etter planen skulle tre i kraft 1. januar 2015. Lovutkastet var utformet som et eget kapittel i ny tjenestepensjonslov som ble fremlagt for Stortinget i Prop. 199 L (2013-2014).
Etter lovutkastet var det opp til det enkelte foretak å bestemme om foretakets pensjonsordning skulle omfatte uførepensjon eller ikke. Uførepensjon etter lovutkastet kunne kombineres med ulike typer av tjenestepensjonsordninger for alderspensjon i privat sektor.

Lovutkastet var utformet som en rammelov, og det var opp til foretaket å fastlegge uførepensjonsnivået og andre enkeltheter i ordningen. Uførepensjonen skulle innenfor lovbestemte rammer fastsettes i prosent av medlemmets lønn inntil 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), men det kunne fastsettes et tillegg for lønn mellom 6 og 12 G for å kompensere for at inntekt over 6 G ikke ble medregnet ved beregningen av ny uføretrygd etter folketrygdloven. Foretakene kunne innenfor de lovbestemte rammene tilpasse pensjonsplanen egne behov og lønnsevne. Foretaket kunne videre knytte barnetillegg til uførepensjonen.
En pensjonsordning etter lovutkastet ga rett til uførepensjon ved uføretilfelle som inntreffer i den tid arbeidstakeren er ansatt i foretaket. Uførepensjonen ville være en risikoytelse hvor retten til og størrelsen på pensjonen var uavhengig av opptjening etter tjenestetid, slik at retten til uførepensjon bortfalt ved fratreden og opphør av medlemskap i pensjonsordningen. Regelverket kunne likevel ha regler om opptjening av uførepensjonsrettigheter i medlemstiden.

Lovutkastet inneholdt også regler om samordning av rett til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen og rett til uførepensjon opptjent ved tidligere ansettelse i privat eller offentlig sektor.