NOU 2016: 23 Innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren (Utredning nr. 30) ble avgitt til Finansdepartementet 26. oktober 2016.

Utredningen var en del av kommisjonens arbeid med modernisering og samordning av lovgivningen på finansområdet tilpasset relevante EU-direktiver. Lovutkastet i utredningen la til rette for norsk gjennomføring av EUs nye direktiver om innskuddsgarantiordninger 2014/49/EU og om myndighetsstyrt krisehåndtering av foretak i banksektoren 2014/59/EU. Utkastet til ny lovgivningen ble foreslått inntatt som nye kapitler 19 og 20 i finansforetaksloven. Det ble lagt vekt på at hovedlinjene i regelverket i direktivene skulle fremgå i lov, og i tilfelle suppleres med detaljregler i forskrift.

EUs krisehåndteringsdirektiv gjelder ikke for foretak i forsikringssektoren. Det var derfor behov for en egen utredning av behovet for ny lovgivning om krisehåndtering av forsikrings- og pensjonsforetak. Et utkast til et nytt kapittel 21 i finansforetaksloven om krisehåndtering på forsikrings- og pensjonsområdet skulle fremlegges på et senere tidspunkt.

EUs nye innskuddsgarantidirektiv viderefører stort sett regler i tidligere EU-direktiver. Finansforetaksloven kapittel 19 om Bankenes sikringsfond er allerede tilpasset kravene i disse direktivene. Banklovkommisjonen foretok likevel en redaksjonell omarbeiding ut fra systematikken i det nye EU-direktivet, og i samsvar med direktivet ble innskytervernet til dels utbygget.

Krisehåndteringsdirektivets regler om soliditetssvikt og myndighetsstyrt administrasjon av foretak i banksektoren er i hovedsak basert på prinsipper som også lå til grunn for gjeldende lovregler i finansforetaksloven kapittel 21. Direktivets regelverk fremtrer likevel – ikke minst i omfang og detaljeringsgrad – som ganske forskjellig fra de forholdsvis knappe norske lovreglene. Norsk tilpasning til direktivet krevde derfor først og fremst en redaksjonell og systematisk omarbeiding og utbygging av lovverket, samt en tilpasning til enkelte nye elementer i direktivet. Det vesentlige nye var 1) reglene om beredskaps- og kriseplaner, 2) regler om nedskrivning eller konvertering av ansvarlig kapital og vanlige fordringer («bail-in»), og 3) etablering av et nasjonalt krisefond.

Et mindretall i Banklovkommisjonen hadde fremmet enkelte alternative forslag og uttalelser, særlig når det gjaldt bankenes bidragsplikt til innskuddsgarantifondet. For øvrig var utredningen enstemmig.