[et_pb_section admin_label=»section»][et_pb_row admin_label=»Rad»][et_pb_column type=»4_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]

Utredning nr. 4: NOU 1998:
14 Finansforetak m.v.

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][et_pb_row admin_label=»row»][et_pb_column type=»1_4″][et_pb_image admin_label=»Bilde» src=»https://www.banklovkommisjonen.no/files/2016/11/NOU-1998-14_Banklovkommisjonens-Utredning-nr.-4.jpg» alt=»Utredning nr. 4: NOU 1998: 14 Finansforetak m.v.» show_in_lightbox=»off» url_new_window=»off» use_overlay=»off» animation=»left» sticky=»off» align=»left» force_fullwidth=»off» always_center_on_mobile=»on» use_border_color=»on» border_color=»#000000″ border_style=»solid» url=»https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-14/id116424/»]

[/et_pb_image][/et_pb_column][et_pb_column type=»3_4″][et_pb_text admin_label=»Tekst» background_layout=»light» text_orientation=»left» use_border_color=»off» border_color=»#ffffff» border_style=»solid»]

NOU 1998: 14 Finansforetak m.v. (Utredning nr. 4) ble avgitt til Finansdepartementet 18. august 1998. Enkelte av bestemmelsene i lovutkastet ble vedtatt ved endringer av finansieringsvirksomhetsloven, sparebankloven og forretningsbankloven. Reglenes någjeldende innhold og betydning må sees i sammenheng med forslaget til en samlet lovgivning for finansforetak og finanskonsern i NOU 2011: 8 (Utredning nr. 24), jf. finansforetaksloven av 2015.

Utredning nr. 4 inneholdt forslag til ny felles lovgivning for banker, forsikringsselskaper og andre finansforetak. Det ble foreslått regler om etablering, konsesjonsbehandling, organisering mv. av finansforetak og finanskonsern, samt eier- og kapitalforhold. Banklovkommisjonens lovutkast innbar således en stor grad av samordning og forenkling av de ulike lovene på finansområdet, og la til rette for at lovverket ble lettere tilgjengelig og mer brukervennlig. Banklovkommisjonen samordnet i tillegg regelverket med den nye aksjelovgivningen og lovutkastet oppfylte de krav som daværende EØS-regelverk på finansområdet stilte. Banklovkommisjonens lovforslag var i hovedsak enstemmig. Lovutkastet til finansforetaksloven i NOU 2011: 8 (Utredning nr. 24) bygget på flere av forslagene fra Utredning nr. 4.

I lovutkastet i Utredning nr. 4 innarbeidet Banklovkommisjonen sentrale bestemmelser som tidligere var gitt ved forskrift. Dette gjaldt blant annet de forskrifter som regulerte markedsadgangen for kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper innenfor EØS, samt regler om ansvarlig kapital og kapitaldekning.

Banklovkommisjonen foreslo også en forenkling av organstrukturen i finansforetak ved at det ikke lenger skulle være et lovpålagt krav å ha representantskap og kontrollkomité. Banklovkommisjonen mente at de oppgaver som disse organene har i dag ville bli ivaretatt gjennom Banklovkommisjonens samlede forslag til regler om organisering.

Det ble videre foreslått regler som klargjorde den adgang ulike samvirkelag og enkelte andre institusjoner enn banker skulle ha til å drive særlige typer av innskuddsvirksomhet.

Banklovkommisjonen la til grunn at gjeldende eierbegrensningsregel på 10 prosent i finansinstitusjoner lå fast, og foreslo at kjøpsrett til eierandel her skulle regnes som like med eierandel. Banklovkommisjonen var imidlertid opptatt av at regelverket ikke skulle stenge for nødvendige strukturendringer og markedstilpasninger innen finansnæringen i årene etter avgivelse av utredningen. På den bakgrunn foreslo Banklovkommisjonen blant annet regler om at det ikke skulle være et absolutt krav om heleie av konsernselskaper, slik det i praksis var på slutten av 1990-tallet, men at det i forbindelse med et oppkjøp kunne gis konsesjon ved en eierandel, medregnet forhåndsaksepter, ned til to tredeler. Et tilsvarende forslag ble fremmet av Selvig-utvalget i NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner. Selvig-utvalget foreslo også at gjeldende eierbegrensningsregler ble erstattet med et skjønnsbasert system basert på den modell for kontroll med eierforholdene i finansforetak som EØS-direktiver innen finansområdet bygde på.

Videre foreslo Banklovkommisjonen at det som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom to finansinstitusjoner (finansforetak) kunne gis tillatelse til at den ene finansinstitusjonen kunne eie inntil 30 prosent av den andre institusjonen. Ved lov 17. desember 1999 nr. 96 ble finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 nr. 10 endret slik at finansinstitusjoner, etter tillatelse fra Kongen, kunne ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en annen finansinstitusjon som et ledd i en strategisk samarbeidsavtale.

Det ble foreslått en videreføring av gjeldende bestemmelser om krysseie i finansinstitusjoner.

Det ble også foreslått at sparebanker skulle kunne omdannes til aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Flertallets forslag ble fulgt opp av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 59 (2001-2002). Stortinget vedtok 11. juni 2002 endringer i sparebankloven, forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven som ga sparebanker adgang til å omdanne seg til aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Endringsloven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 21. juni 2002. Sparebanker kunne, i tråd med Banklovkommisjonens forslag, bare omdannes etter den såkalte stiftelsesmodellen, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 annet ledd bokstav b). Dette innebar at aksjene i banken, med unntak av de som tilfaller grunnfondsbeviseierne, etter omdannelsen eies av stiftelsen. For å unngå en uhensiktsmessig eierstruktur ble det åpnet for kontantutbetaling til mindre grunnfondsbeviseiere. Så lenge stiftelsen eide 10 prosent eller mer så kunne banken benytte ordet «spare» eller «sparebank» i sitt firma. Så lenge stiftelsen eide 10 prosent eller mer skulle banken også fortsatt være medlem av Sparebankenes sikringsfond. Falt eierandelen under 10 prosent skulle banken være medlem av Forretningsbankenes sikringsfond. Forslaget her må sees i sammenheng med NOU 2009: 2 (Utredning nr. 2) hvor det ble foreslått nye regler for sparebanker og andre finansinstitusjoner som ikke er organisert i aksjeselskaps form, nå videreført i finansforetaksloven av 2015.

Banklovkommisjonen foreslo endelig at selveiende finansinstitusjoner gjennom avtale kunne etablere konserngruppe som ble ledet av et felles konsernstyre. Bakgrunnen for forslaget var søknad fra Gjensidige og Sparebanken NOR om å etablere et felles blandet finanskonsern. Ved lov 4. juni 1999 nr. 36 ble forslaget fulgt opp ved at finansieringsvirksomhetsloven ble endret slik at sparebank og gjensidig forsikringsselskap kunne inngå avtale om å opprette en konserngruppe ved at foretakene har felles styre (konsernstyre).

En oversikt over utredningen er også gitt i Utredning nr. 24 (NOU 2011: 8 Bind A avsnitt 3.2).

[/et_pb_text][/et_pb_column][/et_pb_row][/et_pb_section]